Syrer og baser

eddiksyre (CH₃COOH), sitronsyre (C₆H₈O₇) 

ammoniakk (NH3), natriumhydroksid (NaOH) og kaliumhydroksid (KOH)

pH-skalaen
Vi måler hvor surt og basisk noe er på en skala fra 0 til 14 kalt pH-skalaen, der 7 er nøytralt. Alt som er under 7 kalles en sur løsning, og jo lavere pH-verdien er jo surere er løsningen. Hvis pH-verdien er over 7 er det en basisk løsning. Jo høyere verdien er, desto mer basisk er løsningen.

Syrer
Syrer er mer vanlig enn baser og man finner det ofte i hverdagen. Den blir målt fra 0-7 på pH skalaen der 7 er nøytralt.

Eddiksyre

Eddiksyre har formlen CH3COOH. Man bruker den ofte til mat for å få en sur smak på den. Det kan f. eks være i dressing.

Sitronsyre

Sitronsyre har formelen C6H8O7 og man finner den som oftes i sitrusfrukter (lime, appelsin, sitron). Den ligger på 2,1 på pH-skalaen (veldig surt altså). Den blir ofte brukt i annen matlaging for å få en litt sur smak på maten.

Karbonsyre

Karbonsyre (også kalt kullsyre) har formelen H₂CO₃ og man finner den i mineralvann for å skape bobler.

Baser

En base kan motvirke en syre og gjøre den nøytral. Den gjør også at fingrene føles glatte. På pH-skalaen ligger den mellom 7-14. Man finner baser som oftes baser i vaskemidler.

Ammoniakk

Ammoniakk er en giftig gass, men som kan bli til en væske. Man bruker den i moderne
gjødselproduksjon og i store fryserom. Ligger på 11,1 på pH-skalaen og har formelen NH_3.


Natriumhydroksid
Natriumhydroksid er noe man bruker for å rense avløp og er også et type salt. Væske formen blir kalt for natronlut som er en sterk basisk løsning. Natriumhydroksid bør ikke løses i vann, da skjer det en reaksjon som fremkaller mye varme og man kan få brannskader og etseskader. Formelen for natriumhydroksid er NaOH. 

Kaliumhydroksid
Kaliumhydroksid blir brukt i noen typer batterier og blir også brukt i produksjon av biodiesel. Det er et type salt og den kjemiskeformelen er KOH. Fuktig kaliumhydroksid etser huden sterkt! 

Aggregattilstander

De fleste stoffer har tre aggregattilstander  fast form, væske og gass. Når stoffene går fra en aggregattilstand til en annen kaller vi det en faseovergang. Hver faseovergang har forskjellige navn. Her skal du få lese om forskjellige stoffer og hvor høy eller lav temperaturen må være for at de skal gå til fast form, væske eller gass.

Denne partikkelmodellen forestiller hvordan stoffet ser ut under de forskjellige tilstandene. I fast form kan ikke partiklene bevege seg, og i væsken så kan de bevege seg litt, slik at stoffet er bevegelig, mens i gass beveger partiklene seg fritt rundt.

Stoffers faseoverganger
Jern har fast form i vanlig romtemperatur, men når det blir over 1538 grader går det over fra fast til væske. Det blir til gass når temperaturen er over 2831 grader.

Oksygengass er i gass form i vanlig romtemperatur, og når det er under -182,97 grader blir det til en væske. Oksygengass blir til fast form når det er under -218,79 grader.

Kobber er fast i vanlig romtemperatur, og blir ikke væske før temperaturen er over 1084,62 grader. Når temperaturen stiger til 2567 grader blir kobberet til gass.

Vann fryser til is (fast form) ved 0 grader og fordamper til gass da det går over 100 grader. Det forblir en væske når temperaturen er mellom 0-100 grader.

Karbondioksidgass er en av de få gassene som bare har to aggregattilstander; fast form og gass. Når den går fra fast form til gass, noe som må skje over -79 grader, kalles det å sublimere.